Diffraksjonsmodell for overbygg på skytebanestandplass - Håndtering av absorberende flater
Henriksen, Viggo · Nettressurs · Bokmål · utgitt 2023
Henter eksemplarliste...
Fakta
Laster innhold...
Kopiér til utklippstavle
*0012172624 *00520230310112507.5 *007cr *008230310s2023 no eo 0 nob *00900000nam a22000005c 4500 *019 $bge *020 $a9788214079630 *035 $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922097463802201 *035 $a(NO-DIMO)c9109e6f-e7b3-4f96-b4d0-e4128f9282e3 *035 $a(NO-LaBS)20501393(bibid) *035 $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016709 *035 $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016709 *040 $aNO-OsNB$bnob$erda *041 7$anob$2MARC *097 $aUkat *1001 $aHenriksen, Viggo$4aut$_222779300 *24510$aDiffraksjonsmodell for overbygg på skytebanestandplass - Håndtering av absorberende flater *264 1$aTrondheim$bSINTEF AS$c2023 *300 $a14 sider *336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco *337 $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt *338 $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact *347 $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft *347 $bPDF *520 $aEn metode har blitt presentert for å beregne utstrålt lyd fra en lydkilde i et skytehus, modellert som en bygning med et rom, og store åpninger. Metoden er en utvidet kantdiffraksjonsmetode som kombinerer en kantdiffraksjonsmetode, som er gyldig for harde overflater, med en sekundærkildemetode slik at overflater med absorbentmaterialer kan håndteres. Metoden har blitt verifisert via sammenligning med en referansemetode, FEM implementert i COMSOL. Som verifikasjonsobjekt ble et eneste veggelement med en tynn impedansstripe brukt. I COMSOL ble en 2D-modell brukt, og med den utvidete kantdiffraksjonsmetoden ble en 2D-ekvivalent 3D-modell brukt. Beregningene ble sammenlignet i nærfeltet og fjernfeltet, og avvikene mellom resultatene var tilfredsstillende små; typisk innenfor ±1 dB for frekvenser mellom 50 Hz og 1 kHz. Noen større avvik kunne konstateres, men disse skyldes sannsynligvis at litt krevende beregningsinnstillinger trengs for å simulere 2D-ekvivalente tilfeller i 3D. *653 6$areport$_128546700 *7001 $aOlsen, Herold$4aut$_174350800 *7001 $aSvensson, Peter$4aut$_137409200 *7102 $aSINTEF AS$4ctr$_174350500 *85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000016709$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon *913 $aNorbok$bNB *999 $aoai:nb.bibsys.no:999920386901102202$b2023-03-14T03:05:41Z$z999920386901102202 ^