*0012215643
*00520230704053456.8
*007cr
*008230704s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258716812
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922209234402201
*035  $a(NO-DIMO)a842f738-07ce-41ba-8160-59959ebdb3a0
*035  $a(NO-LaBS)21126752(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022311
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022311
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aOlsen, Björn$4aut$_136628600
*24510$aFlyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a123
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/10$x18927513
*520  $a55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng. Økningen var sterkest for flyktninger fra Eritrea og Sudan, på henholdsvis 8 og 7 prosentpoeng, etterfulgt av flyktninger fra Syria og Tyrkia, der sysselsettingsandelene økte med drøyt 6 prosentpoeng. Sysselsettingen blant flyktningene økte litt mer for menn enn for kvinner. Andel sysselsatte i 2021 var også høyere enn i 2019, det vil si før pandemien, både blant flyktninger og i hele befolkningen. Forskjellene i andel sysselsatte etter hvilke land flyktninger kommer fra, er imidlertid ikke særlig endret de siste årene. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2021 med 73-74 prosent, dvs. på nivå med hele befolkningen. Også de fra Bosnia-Hercegovina og Chile lå høyt, på 69-70 prosent. Med unntak av Myanmar er dette grupper med lang gjennomsnittlig botid i Norge. Flyktninger fra Syria hadde lavest sysselsetting i 2021, med 39,2 prosent. Dernest kom de fra Somalia med 42,7 prosent. Den syriske gruppen har kortest gjennomsnittlig botid i Norge (5,3 år), mens den somaliske har lengre botid (14,7 år). Botid har stor betydning for flyktningenes sysselsettingsnivå, men lengre botid øker imidlertid ikke sysselsettingen like mye i alle landgrupper. Blant flyktninger med like lang botid kan det være store forskjeller i sysselsettingen mellom de ulike nasjonalitetene. Det er dessuten store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på under 10 år. Det må ellers understrekes at over 35 prosent av flyktningene med botid under 4 år deltar i introduksjonsprogrammet og derfor stort sett er utenfor arbeidsstyrken. Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. De med kun grunnskole har desidert lavest sysselsetting, både blant flyktninger og i hele befolkningen. Da nærmere halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker disse sysselsettingsnivået en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge, har derimot en sysselsetting omtrent som hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem med kun grunnskole i hele befolkningen. 63,2 prosent av flyktningene som var i jobb hadde heltidsarbeid i 2021 mot 75 prosent blant lønnstakere totalt. Den lavere heltidsandelen blant flyktninger henger blant annet sammen med at de er overrepresentert i typiske deltidsyrker som salgs- og serviceyrker samt gruppen renholdere, hjelpearbeidere mv. Andelen i heltid øker med lengre botid. Heltidsandelen er særlig lav blant kvinner med botid på under 10 år. I denne rapporten ser vi også nærmere på flyktninger som bosatte seg i 2015 og 2016. Av disse utgjør flyktninger fra Syria en stor gruppe på nesten 46 prosent, men det var også en viss andel fra Eritrea og Afghanistan bosatt i disse årene, på henholdsvis 18,7 og 9 prosent. Andel bosatte menn var over 63 prosent i 2015 - og 2016 - kullene, og andelen med kun grunnskole var på 67 prosent, altså høyere enn gjennomsnittet for alle flyktninger (på 47,5 prosent). I 2021 var sysselsettingsandelen 53 prosent blant dem som bosatte seg i 2015 og 2016 i alt. Flyktningene fra Eritrea hadde høyest sysselsetting, på 69,2 prosent. Dernest kom den afghanske gruppen med 63,3 prosent sysselsatte, mens den syriske gruppen lå på 46,3 prosent. Det er ellers store kjønnsforskjeller i menns favør når det gjelder sysselsetting i 2015 - og - 2016 kullene, men kvinnene hadde på den annen side noe større andel under utdanning enn menn i 2021 (26,8 mot 17,7 prosent).
*653 6$areport$_128546700
*7102 $aArbeids- og inkluderingsdepartementet$4cli$_201819500
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000022311$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920417392902202$b2023-07-07T02:06:02Z$z999920417392902202
^