*0012773927
*00520250724051830.6
*007cr
*008250724s2025    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217036395
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922863735202201
*035  $a(NO-DIMO)46b5763c-85b0-4680-8271-81515495b53a
*035  $a(NO-LaBS)51810494(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000049127
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000049127
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aIsidorova, Anastasija$4aut$_229527300
*24510$aBeregning av næringsstoffavrenning, inkludert kilderegnskap, i utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken$bvannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2025
*300  $a153 sider
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v11(2)2025$x24641162
*520  $aI denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7001 $aBechmann, Marianne$4aut$_130975200
*7001 $aFischer, Franziska$4aut$_319050500
*7001 $aKværnø, Sigrun$4aut$_184633100
*7001 $aMiller, Frank$4aut$_108995600
*7001 $aTurtumøygard, Stein$4aut$_142624400
*7001 $aWinger, Anja Celine$4aut$_230006400
*7102 $aBuskerud fylkeskommune$4cli$_109137100
*7102 $aViken fylkeskommune$4cli$_213767700
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000049127$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920635248002202$b2025-07-30T00:03:21Z$z999920635248002202
^