*0012533155
*00520240617101442.2
*007cr
*008240617s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258719875
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922430626702201
*035  $a(NO-DIMO)9bbdd951-24ec-4084-b91d-ad0c9ff489a2
*035  $a(NO-LaBS)38766089(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000034368
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aStøren, Kristina Strand$4aut$_123308100
*24510$aSosial ulikhet i livskvalitet$bAnalyser av Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2024
*300  $a35
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2024/22$x18927513
*520  $aResultater fra livskvalitetsundersøkelsen viser at livskvalitet er ujevnt fordelt i befolkningen (Størenog Rønning, 2021; Støren, Rønning og Gram, 2020). Den subjektive livskvaliteten er høyest blantyrkesaktive, personer med lang utdanning eller høy inntekt, og lavest blant personer med kortutdanning eller lav inntekt, som er student eller står utenfor arbeidslivet på grunn av uførhet ellerarbeidsledighet, har langvarige helseproblemer eller psykiske plager, eller er ikke-heterofile.Det er forholdet mellom disse kjennetegnene i relasjon til livskvalitet vi ser nærmere på i dennerapporten, med utgangspunkt i at personer kan ha flere av disse kjennetegnene. Personer med lavlivskvalitet kan for eksempel både ha helseproblemer og stå utenfor arbeidslivet. Vi antar at å haflere slike kjennetegn kan bety noe for livskvalitet, og at det er variasjon i livskvalitet mellom ulikekombinasjoner av kjennetegn. Dette har i liten grad blitt undersøkt i tidligere analyser.Prosjektet ser på tre ulike dimensjoner av variasjoner i livskvalitet:• forekomst av å ha ett eller flere kjennetegn assosiert med lavere livskvalitet.• sammenheng mellom ulike kombinasjoner av kjennetegn og tilfredshet med livet.• hvilke kjennetegn som har sterkest sammenheng med tilfredshet med livet.De deskriptive analysene i kapittel 2 viser at de fleste i befolkningen har ett eller flere av kjennetegnene assosiert med lavere livskvalitet, og at et flertall har to eller flere. På en skala fra 1-10 ergjennomsnittlig livskvalitet i befolkningen 6,8. Blant dem som ikke har noen av kjennetegnene, erden gjennomsnittlige tilfredsheten 8,0. Desto flere kjennetegn man har, desto lavere er tilfredshetenmed livet. Personer med 2 utsatte-kjennetegn har et gjennomsnitt på 7,0 mens det for personermed 5 utsatte-kjennetegn er 5,3. Samtidig ser vi at effekten på livskvalitet er betinget av hvilkekjennetegn personer har. For eksempel har personer under 45 år med lav inntekt høyere livskvalitet(snitt 7,9) enn landsgjennomsnittet, mens personer som har liten økonomisk romslighet oglangvarige helseproblemer har noe lavere livskvalitet (snitt 6,4) enn landsgjennomsnittet. I tilleggviser analysene også at enkelte kjennetegn alene ikke er assosiert med lavere tilfredshet.For å teste påliteligheten i betydningen av de ulike kjennetegnene som er assosiert med lavlivskvalitet, har vi kjørt et sett med regresjonsanalyser. Disse analysene viser at både økonomiske,sosiale og psykologiske faktorer henger sammen med livskvalitet når effektene av hvert enkeltkjennetegn kontrolleres for. I denne delen har vi også kjørt samvariasjonsanalyser, og de viser at nårvi studerer kjennetegn assosiert med lav livskvalitet, er i flere tilfeller sammenhengen mellom etkjennetegn på lav livskvalitet betinget av andre kjennetegn: sammenhengen mellom alder oglivskvalitet (som i snitt er positiv) er betinget av grad av økonomisk romslighet hvor personer medliten økonomisk romslighet har relativt lav livskvalitet etter alder sammenliknet med personer medstørre økonomisk romslighet, samt at sammenhengen mellom inntekt og livskvalitet (som iutgangspunktet er positiv) er betinget av hvorvidt man har et sosialt nettverk med personer å fortroseg til. Analysene illustrer noe av kompleksiteten i hvordan personers livskvalitet blir påvirket og kanhenge sammen med mange ulike faktorer.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aArnesen, Hanna Stangebye$4aut$_241277700
*7001 $aDalen, Håvard Bergesen$4aut$_147956800
*7102 $aHelsedirektoratet$4cli$_39712400
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000034368$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920530488702202$b2024-06-20T00:03:45Z$z999920530488702202
^