*0012259423
*00520231009112049.0
*007cr
*008231009s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217032908
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922257070702201
*035  $a(NO-DIMO)eeb683f8-3e46-4776-ad4c-e354fa251e51
*035  $a(NO-LaBS)21643441(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000026951
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aPettersen, Ruben Alexander$4aut$_151234600
*24510$aBiologiske kvalitetselementer i hydromorfologisk modifiserte jordbruksbekker og -elver på Østlandet
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2023
*300  $a48
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v9/68$x24641162
*520  $aProsjektet hadde som mål å øke kunnskapen om økologisk tilstand i vannforekomster i jordbruksområder på Østlandet, der vannforekomstene er kraftig påvirket av hydromorfologiske inngrep, men ikke nødvendigvis er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) etter vannforskriften. For å få et representativt utvalg, ble ulike grader av utrettinger av elvestrengen valgt ut. Seks av åtte elver hadde mer enn 80 % av elveløpet rettet ut. Vi fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10 % intakt kantvegetasjon. Vi fant også en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tetthet av ørret (Salmo trutta). Tetthet av ørret øker også med andel kantvegetasjon langs hele elveløpet og økt variasjon i bunnsubstratet. Der det var mye hydromorfologiske variasjon i vannstrengen, var det flere arter av bunndyr enn der det var mindre hydromorfologiske variasjon. Ørret og laks kan brukes som indikatorarter for endret hydromorfologi, med dagens indekser. Vi vil anbefale å utvikle en indeks for bunndyr som responderer på hydromorfologiske endringer i vannstrengen. Bunndyr-indeksen ASPT ser ikke ut til å kunne benyttes. Vi vil anbefale å utarbeide indekser for graden av modifisering av vassdraget, herunder en indeks for graden av kantvegetasjon.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aHereid, Silje$4aut$_206885300
*7001 $aVåge, Kristine Øritsland$4aut$_213245000
*7102 $aKlima og miljø-programmet ved Landbruksdirektoratet$4cli$_246183600
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000026951$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920441601302202$b2023-10-12T02:34:20Z$z999920441601302202
^