*0012216054
*00520230704104124.0
*007cr
*008230704s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258717451
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922209493802201
*035  $a(NO-DIMO)5ddb707a-4e55-4929-a054-6a295061de96
*035  $a(NO-LaBS)21130061(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022414
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aHalvorsen, Elin$4aut$_135466800
*24510$aPensjonsformue i Norge 2019-2020
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a33
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/21$x18927513
*520  $aPensjonssystemet i Norge sikrer at alle har en viss oppspart formue den dagen man går av med pensjon. Denne rapporten viser verdien og fordelingen av denne oppsparte formuen på personer i Norge i 2019 og 2020. Opptjening i folketrygden utgjør 81 prosent av total pensjonsformue, som er samme nivå som tidligere år. I privat sektor øker andelen innskuddsordninger, mens andelen ytelsesordninger synker. Gjennomsnittlig pensjonsformue var om lag 3 164 000 kroner i 2020, noe som er en nominell økning på 2 prosent siden 2019. Gjennomsnittlig pensjonsformue øker mest i private innskuddsordninger, mens gjennomsnittlig opptjening i offentlig sektor har sunket som følge av regelverksendringen i 2020 der flere personer med kort opptjening har kommet inn i ordningen. Selv om ytelsesordningene i privat sektor fortsatt utgjør en god del av pensjonsformuen i samlet verdi er det relativt liten andel personer som har slike rettigheter. Siden innskuddspensjonene nå omfatter langt flere arbeidstakere enn ytelsespensjonene, og er den ordningen som vokser mest, har vi sett nøyere på hvordan innskuddssatsene fordeler seg. I privat sektor finner vi en sammenheng mellom lønnsnivå og innskuddssats i de ulike næringene, der næringer med høyt lønnsnivå også har høye innskuddssatser og omvendt. Under pandemien var det mange som benyttet seg av muligheten til å spare ekstra til pensjon gjennom individuelle ordninger. Derfor har vi også sett nærmere på hvem som benytter seg av muligheten til å spare utover ordninger gjennom arbeidsforhold. Vi finner at muligheten til individuell pensjonssparing med skattefordel benyttes i større grad av personer som fra før av har innskuddsordninger gjennom tjenesteforhold enn de med ytelsesordninger. Samtidig finner vi de høyeste spareratene for personer som fra før av har gode pensjonsordninger. Det siste temaet vi har gått mer i dybden på i denne rapporten er forskjellen mellom menn og kvinner, det vil si kjønnsgapet definert som 1 minus kvinners pensjonsformue i andel av menns pensjonsformue. Kjønnsgapet i pensjonsformue er på 2 prosent når man sammenlikner menn og kvinners pensjonsformue i sum over pensjonistperioden, noe som henger sammen med at kvinner lever lengere og dermed har flere forventede år med pensjon. Dersom vi justerer for kjønnsforskjeller i forventet levealder øker gapet til 10 prosent. Det er likevel mindre enn kjønnsgapet i pensjonsinntekt for dagens pensjonister på 23 prosent. Det er derfor rimelig å anta at pensjonsforskjellene mellom kvinner og menn vil reduseres noe over tid.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aHetland, Aslak$4aut$_128232900
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000022414$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920418883602202$b2023-07-09T02:07:55Z$z999920418883602202
^