*0012215143
*00520230703122920.6
*007cr
*008230703s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258716799
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922208098002201
*035  $a(NO-DIMO)14c30688-6a15-47d4-b25d-ad8e9c64d78b
*035  $a(NO-LaBS)21124323(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022235
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000022235
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aTexmon, Inger$4aut$_128989500
*24510$aTannhelserefusjoner fra folketrygden.$bUtgifter og mottakere i perioden 2011-2021
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a100
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/9$x18927513
*520  $aDen voksne befolkningen i Norge skal i utgangspunktet betale for tannbehandling selv. Likevel har det fra 2007 vært mulig å få hel eller delvis økonomisk støtte til behandling for personer med særlig store behov, ved at en rekke spesifikke sykdommer eller tilstander (innslagspunkt) gir rett til hel eller delvis refusjon av utgiftene over folketrygden. Det samlede omfanget av tannhelserefusjoner blant personer 21 år og eldre har endret seg mye gjennom tiårsperioden (2011-2021) som analysen omfatter. Fra 2013 til 2021 økte utbredelsen av tannhelserefusjoner fra 9,6 til 14,4 prosent av den voksne befolkningen, mens utbetalte beløp økte fra 1,16 milliarder kroner til 1,95 milliarder kroner i samme periode. Bortsett fra de første årene i perioden var veksten i antall mottakere relativt jevn fra år til år, unntatt i 2020, mens utbetalingene har vekslet mellom vekst og tilbakegang i årene etter 2017. Dette vil si at gjennomsnittsbeløpet per mottaker alt i alt har sunket noe gjennom perioden 2014-2020, mens det var en klar oppgang fra 2020 til 2021. Den nedadgående trenden i kostnaden per pasient henger sannsynligvis sammen med flere endringer i refusjonsordningens forskrift, med mer detaljerte krav til dokumentasjon og redusert mulighet for kostbare behandlingsvalg. Oppgangen i 2021 kan på sin side skyldes innhenting av et etterslep fra året før, da koronapandemien førte til en nesten fullstendig nedstenging av tannhelsetjenesten noen uker våren 2020. Variasjonen i behandlingsbehov mellom ulike aldersgrupper antas å være den viktigste årsaken til at både andelen som mottar refusjon i løpet av et år og de gjennomsnittlige beløpene, øker med stigende alder fra 30-årene og fram til 70-årene, for så å gjelde en lavere andel av gruppen over 80 år. Aldersmønsteret er ikke vesentlig endret fra år til år, bortsett fra at nedgangen blant de eldre startet etter 60-årene i årene før 2021. Forskjellene i kvinners og menns bruk av refusjonsordningen er også lite endret gjennom den studerte tiårsperioden, og særlig lite i andelen om mottok refusjon. Studiene av data for de siste årene bekrefter flere av de sosioøkonomiske og regionale forskjellene mellom mottakerne av tannhelserefusjoner som ble vist i de tidligere arbeidene. I framstillingen denne gang er det imidlertid lagt større vekt på å vise at de sosioøkonomiske forskjellene endres mye over aldersskalaen. Blant personer mellom 21 og 60 år var andelen som mottok tannhelserefusjoner større blant stønadsmottakere og blant dem med lav utdanning enn blant de øvrige i samme aldersgruppe. Bildet er mer sammensatt for inntekt. På den ene siden var det stort sett en synkende andel mottakere med økende inntekt blant de unge voksne og de middelaldrende. Samtidig var det en liten andel mottakere blant dem med de aller laveste inntektene, særlig blant menn. Blant eldre var det personer med høy utdanning, de høyeste inntektene og som ikke mottok stønader, som hadde størst andel mottakere av tannhelserefusjoner. Fordelt etter regionale bakgrunnskjennetegn viser resultatene at andelen mottakere er større blant personer som bor i sentrale strøk med høy tannlegedekning enn blant bosatte i mindre sentrale strøk med lav tannlegedekning. Dette kan tyde på at tannlegedekningen har betydning for variasjon i mottak av refusjoner. Utviklingen i perioden 2014-2021 viser samtidig at forskjellene både i andelen mottakere og gjennomsnittlig utbetalte beløp er blitt mindre blant bosatte i sentrale og mindre sentrale områder. Når voksne mottakerne av tannhelserefusjoner følges over hele tiårsperioden, utgjør de samlet 1,85 millioner, eller drøyt 38 prosent av den voksne befolkningen i samme periode. I gjennomsnitt hadde disse mottatt refusjon i under tre år, men antall år med refusjon er oppunder fire år når vi tar hensyn til overrepresentasjonen av korte forløp i det komplette materialet. I gjennomsnitt har kvinner hatt noe lengre behandlingsforløp enn menn. Siden det ikke finnes tilsvarende opplysninger om tannhelsetilstand, bruken av tannlegetjenester og udekt behov for tannhelsetjenester som for refusjonsmottak, er det heller ikke mulig å vurdere om andelen som mottok refusjoner i ulike sosioøkonomiske og regionale grupper er i tråd med det faktiske behovet i gruppene.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aEkornrud, Trond$4aut$_134750700
*7102 $aHelse- og omsorgsdepartementet$4cli$_174232800
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000022235$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920418299502202$b2023-07-06T02:12:36Z$z999920418299502202
^