*0012770076
*007ta
*008250722s2025    no ad  e bm   00  0 eng c
*009     nam a        c 4500
*019  $bl
*020##$a9788284272504$qheftet
*035  $a(NO-LaBS)51802921(bibid)
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*08204$a796.6$qNO-KrUA$223/nor/20250324
*0830#$a613.71$223/nor
*1001#$aSundfør, Hanne Beate$d1987-$0(NO-TrBIB)1483107588599$4aut$_224810300
*24012$aA route to active mobility$_388641500
*24512$aA route to active mobility :$bevaluating the public health impact of e-bike subsidies on mode share and physical activity levels$cHanne Beate Sundfør
*264#1$aKristiansand$bUniversity of Agder, Faculty of Health and Sport Sciences$c2025
*264#4$c© 2025
*300##$axxii, 1 bind (flere pagineringer)$billustrasjoner, figurer, tabell$c24 cm
*336##$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337##$auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338##$abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4901#$aDoctoral dissertations at the University of Agder$v532$xISSN 1504-9272
*500##$aDelvis opptrykk av artikler
*502##$aAvhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2025
*504##$aInneholder bibliografiske referanser
*5203#$aRegelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Likevel er det én av fire voksne i Norge som ikke møter minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. I tillegg er det kun 30 prosent som er tilstrekkelig aktive til å oppfylle de oppjusterte anbefalingene for å redusere helserisikoen ved langvarig stillesitting. For å fremme en mer helsefremmende og klimavennlig transportsektor, har Norge som mål at sykling skal stå for 8 prosent av alle reiser nasjonalt, og 20 prosent i større byområder. I dag gjennomføres kun 5 prosent av alle reiser med sykkel. Dette tydeliggjør behovet for tiltak som kan øke sykkelandelen. Det overordnede formålet med avhandlingen har derfor vært å vurdere potensialet for å subsidiere el-sykler som en effektiv miljø- og folkehelsestrategi.  Den undersøker, med eksperimenter i befolkningen, hvordan økonomiske insentiver for el-sykler påvirker miljøet ved endret transportbruk og folkehelsen gjennom endringer i fysisk aktivitet. Avhandlingen er basert på tre studier: Studie 1: En prospektiv intervensjonsstudie med et ikke-ekvivalent gruppedesign. Deltakerne besto av søkere til en støtteordning for el-sykler, og en ekstern kontrollgruppe. Begge gruppene svarte på spørreundersøkelser før og etter intervensjonen for å kartlegge endringer i transportmiddelfordeling og sykkeldistanse. I tillegg ble reiseinformasjon i etterperioden samlet inn ved hjelp av en mobilapp. Studie 2: En prospektiv intervensjonsstudie med et randomisert gruppedesign (dvs. et lotteri). Deltakere var søkere til en støtteordning for el-sykler. Både de som mottok tilskudd og kontrollgruppen, som ikke mottok tilskudd, deltok i spørreundersøkelser før og etter intervensjonen. Endringer i transportmiddelfordeling og fysisk aktivitet ble målt med egenrapporterte data. Studie 3: En longitudinell observasjonsstudie, bestående av 18 N-av-1-studier (dvs. der én enkeltperson studeres over tid). Deltakerne var ansatte som tok del i et leasing-program for el-sykkel. Data om fysisk aktivitet ble kontinuerlig samlet inn over en periode på 8–12 uker ved hjelp av en aktivitetsmåler (Fibion SENS®).Disse studiene, presentert gjennom fire artikler, tar opp avhandlingens formål. Det første målet var å vurdere hvordan el-sykkeltilskudd påvirker sykkelandelen. Resultatene viste en økning på 13 til 22 prosentpoeng i sykkelandel, samtidig som bruken av bil og kollektivtransport gikk ned (Artikkel I og II). Det andre målet var å undersøke effekten av tilskuddet på fysisk aktivitet fra aktiv transport. Resultatene viste en total økning i ukentlig sykkeldistanse for transport (Artikkel I), en økning i el-sykling og en nedgang i tradisjonell sykling. Generelt økte minuttene for aktiv transport etter kjøp av en subsidiert el-sykkel (Artikkel II). Det tredje målet var å utforske effekten av el-sykkeltilskudd på det totale nivået av fysisk aktivitet. Resultatene viste en økning i sykling, og ingen endring i det totale aktivitetsnivået (Artikkel II). Det fjerde målet var å utforske sammenhengene mellom el-sykling og annen moderat til hard fysisk aktivitet, for å få en bedre forståelse av det teoretiske grunnslaget for effektene av denne type tiltak. Resultatene antydet at for flertallet erstattet ikke el-sykling annen moderat til hard fysisk aktivitet (Artikkel III). Det femte målet var å evaluere den økonomiske nytten av el-sykkeltilskudd ved hjelp av en nytte-kostnadsanalyse. Resultatene indikerte at nytten av støtteordningen oversteg kostnadene, og dermed viser subsidienes økonomiske bærekraft (Artikkel IV).Funnene i denne avhandlingen bidrar til kunnskap som er viktig for å veilede politikkutformingen og understreker transportsektorens potensial – og muligens ansvar – for å fungere som en arena for folkehelsetiltak. Samlet sett antyder funnene at en enkel og ikke-målrettet støtteordning for el-sykkel kan øke sykkelnivåene og bidra til å fremme både miljømessige og folkehelserelaterte mål. Til tross for utfordringene knyttet til eksperimenter i den «virkelige verden», viser denne avhandlingen at slik forskning er både gjennomførbar og verdifull. Den viser betydningen av å gjennomføre flere studier i de faktiske miljøene folk lever i, for å utvide forståelsen og veilede utviklingen av effektive og kunnskapsbaserte politiske tiltak som balanserer miljø- og folkehelsemål.$cHentet fra forfatterens avhandling, sett 24.03.25.
*546##$aSammendrag på norsk
*653#0$afysisk aktivitet$amosjon$afolkehelse$asykling$ael-sykler$_388641600
*7001#$aSundfør, Hanne Beate$d1987-$0(NO-TrBIB)1483107588599$tA route to active mobility$_224810300
*7102#$aUniversitetet i Agder$0(NO-TrBIB)8001540$4pbl$_10899700
*7102#$aUniversitetet i Agder$bFakultet for helse- og idrettsvitenskap$0(NO-TrBIB)14044451$4dgg$_17357800
*830#0$aDoctoral dissertations at University of Agder (trykt utg.)$x1504-9272$v532$w990713508374702201$_12356900
*85201$a47BIBSYS_UBA$6999920532869402209$9P
*917##$ad
^