*0012763685
*00520250703120817.0
*007cr
*008250703s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217036098
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922845942902201
*035  $a(NO-DIMO)5bef98e1-3ba7-4b4d-bc4a-2f1acfffb515
*035  $a(NO-LaBS)51788795(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000047003
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000047003
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aNordbakken, Jørn-Frode$4aut$_134297000
*24510$aVegetasjon på Brumyra ved Lygna før restaurering - og forventede endringer etter
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2024
*300  $a30
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v10(132)2024$x24641162
*520  $aI forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7102 $aStatens vegvesen$4cli$_12183500
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000047003$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920631144102202$b2025-07-09T00:03:24Z$z999920631144102202
^