*0012389050
*00520231227102019.3
*007cr
*008231227s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217033806
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922315993802201
*035  $a(NO-DIMO)ff882dcf-23b5-4c5e-a004-e34cea9733f8
*035  $a(NO-LaBS)22507272(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000029929
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000029929
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aWam, Hilde Karine$4aut$_135004000
*24510$aTaksering av elgbeite, Grenland – Grunntakst 2022-2023
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2023
*300  $a42
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$v9(136)2023$x24641162
*520  $aNIBIO har taksert elgbeite på oppdrag av Grenland Landbrukskontor i 2022-2023. Det rikeste beitetilbudet var i sørøst, mens nord var spesielt fattig på buskbeite, og sørvest mer furudominert og variabel. I rapporten er regionen delt inn i Nord, Vest og Sør. Særlig Vest hadde høy dekning av blåbærlyng, mens Sør skilte seg ut med høy dekning av høge urter og bringebær. Også Nord hadde bra dekning av blåbærlyng, men lite annet attraktivt feltsjiktbeite. Vi fant lavere enn forventet tetthet av trær i beitehøyde (30-300 cm) i alle delområdene. Takst etter samme metodikk i Kjose i 2005 indikerer at både tetthet av beitetrær og ubeita skudd-cm/tre har gått ned, til tross for yngre skog i dag. Det skyldes trolig høyt beitepress fra hjortevilt, og skogskjøtsel over tid. Se anbefalinger i utvidet sammendrag. Vi har beregnet at det er mat til maks 0.6 elg per km2 (vinterbestand) i Nord og Vest, og 1.3 per km2 i Sør. Dette er et maks optimistisk anslag, gitt at beiteplantene ikke hadde vært kuet, og hvor det må gjøres fratrekk for hjort. Et svært grovt anslag er at hjorten tar 30-50% av bæreevnen i Nord og Vest, og 15-25% i Sør. De siste 5 årene har beregnet tetthet av elg i snitt vært 0.6-0.9 elg/km2 i Grenland som helhet. Uten mer presis kunnskap om hjortens beiting er det vanskelig å si hvilken tetthet av elg som vil bidra til å friskmelde beitene. Et friskmeldt beite er en nødvendighet, men ingen garanti, for elg i god kondisjon. Elg har også andre og økende utfordringer som kan svekke kondisjonen, som et varmere klima, men beitene er fortsatt en viktig brikke i puslespillet av faktorer som bidrar til den vedvarende dårlige kondisjonen på elg i Grenland.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aBless, Marius$4aut$_184628100
*7001 $aStøbet Lande, Unni$4aut$_244869300
*7102 $aGrenland Landbrukskontor$4cli$_263392400
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000029929$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920475886902202$b2024-01-05T01:05:50Z$z999920475886902202
^