*0012292338
*00520231011054350.1
*007cr
*008231011s2023    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258718052
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922261992502201
*035  $a(NO-DIMO)672b1f48-b821-4b94-9d88-6727ae6895ab
*035  $a(NO-LaBS)21765655(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000027021
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000027021
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aDalen, Håvard Bergesen$4aut$_147956800
*24510$aFriluftsliv i Norge$bStatus og historisk utvikling
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2023
*300  $a153
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2023/31$x18927513
*520  $aStatistisk sentralbyrå har samlet inn informasjon om friluftsliv i befolkningen i fem tiår. Formålet med denne rapporten har vært ta å se på langtidstrender i friluftsliv, og hvordan disse trendene har utviklet seg i ulike befolkningsgrupper. I tillegg ser rapporten på forholdet mellom friluftsliv og livskvalitet og helse, samt hvordan befolkningens friluftslivsvaner henger sammen med utøvelse av andre former for fysisk aktivitet. Det er viktig å påpeke at trendene det vises til i rapporten gjelder for aktiviteter som er kartlagt av SSB, som ikke er en fullstendig dekning av alt friluftsliv; over tid kommer det nye aktiviteter til, mens andre kan forsvinne ut i periferien. Dermed sier trendene noe om de kartlagte aktivitetenes popularitet i befolkningen, og vi kan bruke disse trendene til å si noe mer generelt om ulike befolkningsgruppers forhold til friluftsliv. Et generelt trekk er at andelen som har gjort ulike friluftslivsaktiviteter kartlagt av SSB har vært stabil eller lett synkende over tid. For eksempel hadde 73 prosent gått på lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021. Et annet viktig funn er at frekvensen – altså hvor ofte aktiviteter utøves – går i motsatt retning og er stabil eller økende: På starten av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv minst én friluftslivsaktivitet minst 3 ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet seg, til to av ti personer. Samtidig viser tallene at andelen inaktive i friluftsliv har vært stabil til lett synkende. Et annet hovedfunn i rapporten er de store variasjonene i befolkningen. Når vi grupperer befolkningen etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn, og fysisk helse finner vi til dels store forskjeller. Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad. Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av struktur og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv. Dette kan gjøre inngangsbilletten og terskelen til å delta lavere. Disse trendene gjelder både for voksne og barn. Et annet trekk er at selv om yngre har særlig høy deltakelse, har eldre økt sin deltakelse betraktelig. Friluftsliv er en viktig komponent i det statlige folkehelsearbeidet. Funnene i denne rapporten viser at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse og livskvalitet. Disse sammenhengene er tydelige for alle de ulike gruppene i befolkningen kartlagt i rapporten, men er særlig sterk for eldre, personer med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelse. Hovedkonklusjonen i rapporten er at friluftsliv helt fra 1970-tallet frem til i dag har en solid befestet posisjon i Norge. Samtidig viser funnene at når man ser på befolkningens friluftslivsdeltakelse i lys av ulike bakgrunnskjennetegn og deres deltakelse i andre aktivitetsformer, blir bildet mer komplisert. Noen grupper er underrepresenterte, noen aktiviteter har falt i popularitet mens andre har økt sitt tilfang, og deltakelse i friluftsliv må ses i lys av deltakelse i andre fysiske aktivitetsformer (f.eks. trening).
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aOppøyen, Madeleine Schlyter$4aut$_242916800
*7102 $aMiljødirektoratet$4cli$_173861900
*7102 $aStatistisk sentralbyrå$4ctr$_12531700
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000027021$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920444821902202$b2023-10-21T00:38:26Z$z999920444821902202
^