*0012790426
*007ta
*008250825s2025    no a     bm   000 0 eng c
*009     nam a        c 4500
*019  $bl
*020##$a9788284272597$qheftet
*022##$a1504-9272
*035  $a(NO-LaBS)51847540(bibid)
*040  $aNO-TrBIB$bnob$erda
*041  $aeng
*08204$a618.1$qNO-KrUA$223/nor/20250514
*1001#$aPaulsen, Anita$d1974-$0(NO-TrBIB)1740065097286$4aut$_392847800
*24010$aSexual health communication in gynecological cancer follow-up care$_392847900
*24510$aSexual health communication in gynecological cancer follow-up care :$bgynecological cancer survivors' and nurses' experiences with sexual health communication and its impact on sexual health related outcomes$cAnita Paulsen
*264#1$aKristiansand$bUniversity of Agder, Faculty of Health and Sport Sciences$c2025
*264#4$c© 2025
*300##$axxii, 1 bind (flere pagineringer)$billustrasjoner, figurer, tabeller$c24 cm
*336##$astillbilde$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1014$2rdaco
*336##$atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337##$auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338##$abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4901#$aDoctoral dissertations at the University of Agder$v541$xISSN 1504-9272
*500##$aDelvis opptrykk av artikler
*500##$aUtgitt i samarbeid med Sørlandet Sykehus
*502##$aAvhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2025
*504##$aInneholder bibliografiske referanser
*5203#$aHvert år rammes rundt 1 800 kvinner i Norge av gynekologisk kreft, og om lag 22 000 kvinner lever med en slik diagnose etter endt behandling. Mange av disse opplever seneffekter som påvirker livskavlitet, både fysisk, psykisk og sosialt. Seksuell helse blir ofte oversett i kreftoppfølgingen, til tross for at behandlingen kan ha stor innvirkning på kvinners seksualitet.Denne doktorgradsavhandlingen er en del av «Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology» (LETSGO)-studien, hvor oppfølgingen etter gynekologisk kreft har blitt gjort mer persontilpasset for halvparten av deltakerne (intervensjonsgruppen), mens den andre halvparten har mottatt tradisjonell oppfølging (kontrollgruppen). Tolv sykehus har deltatt – fem har endret oppfølgingen, og syv har fortsatt som før. Totalt har 755 kvinner med gynekologisk kreft deltatt i studien. En sentral endring i intervensjonsgruppen var at sykepleiere, i stedet for leger, overtok halvparten av oppfølgingene. Sykepleierne hadde blant annet som oppgave å systematisk ta opp seksuell helse. Pasientene ble fulgt i 1–3 år, avhengig av tilbakefallsrisiko og plager. Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan både kvinner med gynekologisk kreft og sykepleiere opplevde samtaler om seksuell helse, og om dette påvirket kvinners seksuelle aktivitet og andre utfallsmål ett år etter endt behandling. Avhandlingen består av tre studier: kvalitative intervjuer med kvinner som ble fulgt opp etter gynekologisk kreft (studie 2), intervjuer med sykepleiere (studie 1), og en sammenligning mellom intervensjons- og kontrollgruppen (studie 3) på selvrapporte spørsmål realtert til sekuell aktivitet og andre utfallsmål. Resultatene viser at samtalene ble positivt mottatt. Kvinnene beskrev at de følte seg sett og tatt på alvor, og sykepleierne opplevde økt trygghet i å snakke om seksualitet. Selv om det ikke ble funnet statistisk signifikante forskjeller i seksuell aktivitet og andre utfallsmål, viste de kvalitative funnene at samtalene hadde stor verdi for kvinnene med gynekologisk kreft. Avhandlingen tydeliggjør kompleksiteten i kommunikasjon om seksualitet, og viser verdien av å kombinere kvalitative og kvantitative metoder. Funnene understreker behovet for mer pasientsentrert oppfølging, og for bedre verktøy til å vurdere seksuell helse i klinisk praksis. Seksuell helse har fått økt oppmerksomhet i kreftomsorgen, og denne studien viser at systematisk samtale om seksualitet lar seg gjennomføre i vanlig klinisk praksis. Den gir viktig kunnskap som kan bidra til å styrke pasientenes livskvalitet og utvikle nasjonale retningslinjer.$cHentet fra forfatterens avhandling, sett 14.05.25
*546##$aSammendrag på norsk
*588##$aPart of the metadata in this record was created with the help of AI Metadata Assistant
*650#0$aCancer survivors.$xPsychology.$_392848000
*650#0$aNurses.$xCommunication.$_392848100
*650#7$aGynekologi$0(NO-TrBIB)HUME03830$2humord$_275611300
*650#7$aKommunikasjon$0(NO-TrBIB)HUME09106$2humord$_186231700
*650#7$aKreft$0(NO-TrBIB)HUME03924$2humord$_189482600
*650#7$aKvinnehelse$0(NO-TrBIB)HUME68960$2humord$_392848200
*650#7$aPasienter$0(NO-TrBIB)HUME07321$2humord$_190022600
*655#7$aDoktoravhandlinger$0(uri)https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/61$2ntsf$_202811400
*655#7$aDoktoravhandlinger$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/61$2ntsf$_10604600
*7001#$aPaulsen, Anita$d1974-$0(NO-TrBIB)1740065097286$tSexual health communication in gynecological cancer follow-up care$_392847800
*7102#$aSørlandet sykehus$0(NO-TrBIB)3049090$4pbl$_23898600
*7102#$aUniversitetet i Agder$0(NO-TrBIB)8001540$4pbl$_10899700
*7102#$aUniversitetet i Agder$bFakultet for helse- og idrettsvitenskap$0(NO-TrBIB)14044451$4dgg$_17357800
*830#0$aDoctoral dissertations at University of Agder (trykt utg.)$x1504-9272$v541$w990713508374702201$_12356900
*85201$a47BIBSYS_SSHF$6999920034145302269$9P
*85201$a47BIBSYS_UBA$6999920546576102209$9P
*856##$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000050086$yNettbiblioteket$zDigital representasjon$3Fulltekst
*917##$ad
^