*0012165849
*00520230228083256.0
*008230224s2020    no     eo         0 nno
*00902776nam a22003375c 4500
*020  $a9788217027003
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922079782102201
*035  $a(NO-DIMO)45cbdc45-87bb-4aa1-9dfd-849c5e0891b5
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000016092
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*097  $aukat$9local
*1001 $aHegrenes, Agnar$4aut$_133569800
*24510$aUtegris samanlikna med innegris$binvesteringsbehov og dekningsbidrag
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2020
*300  $a25
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO Rapport$vvol. 6, nr. 158 (2020)$x24641162
*520  $aFormålet med dette prosjektet var å samanlikne investeringsbehov og dekningsbidrag (DB) ved utedrift og konvensjonell innedrift, begge med kombinert produksjon. Samanlikningane er baserte på kalkylar. Investeringsbehov er knytt til eit produksjonsomfang nær konsesjonsgrensa for svin. Investeringsbehovet ved utedrift er kalkulert til 10 prosent av investeringsbehovet i driftsbygning for innedrift, 1,5 millionar kroner mot ca. 15 millionar kroner. DB per årspurke er kalkulert til kr 23 354 for konvensjonell innedrift og kr 6 701 for utedrift i basisalternativet. Betydeleg færre slaktegrisar per årspurke ved utedrift er den viktigaste årsaka til skilnaden. Større fôrforbruk per purke og per kg slaktevekt er den nest viktigaste faktoren. Alternativ verdi av arealet som utegrisane nyttar, og større kostnader til strø (halm) betyr mindre. Omrekna til kg kjøt produsert er kapitalkostnaden kr 5,30 større for innegris enn innegris. Skilnaden i DB per årspurke svarar til kr 10,17 per kg kjøt i disfavør av utedrift. Nettoskilnaden er såleis nær kr 5 per kg kjøt for heile perioden. Mange av føresetnadene er usikre, og det er vist korleis endring av føresetnaden vil påverke resultatet. Ein del faktorar som kan vere viktige, er drøfta kort, men ikkje kvantifiserte. Det er heller ikkje vurdert kva klima og jordmonn som høver best for utedrift.
*588  $aTittel fra tittelskjermbildet
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aVennesland, Birger$4aut$_202777300
*7102 $aDyrevernalliansen$4cli$_152795300
*7102 $aNIBIO$4ctr$_184209200
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000016092$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920384150402202$b2023-03-01T03:11:28Z$z999920384150402202
^